Det har ikke alltid bare vært musikk i kirken. Sang og musikk har alltid vært brukt i forbindelse med fester og hendelser, og hverdagslige gjøremål og arbeidsoppgaver. Verdslig musikk ble ofte fremført av trubadurer, mestersangere og musikanter. I middelalderen skrev riddere i Frankrike og Tyskland både musikk og tekst til verdslige sanger. I Frankrike ble ridderene kalt trbadurer eller truverer, og i Tyskland kaltes de minnesangere. Sangene Trubadurene i Frankrike skrev, var ofte ballader om personer eller spesielle hendelser. Noen handlet om kjærlighet, andre om natur og årstider. Trubadurene framførte ikke sangene sine selv, men overlot dette til omreisende sjonglører som var spesialisert på å underholde og framføre musikk og teater.
Sangene er enstemmige og skrevet ned uten noteverdier, og det er kommet frem til at det var teksten som bestemte rytmen, akkurat som i gregoriansk sang. Forkjellen fra gregoriansk sang, som oftest var prose (uten fast rytme), var tekstene i den verdslige musikken poesi, som hadde faste rytmemønstre. Sangene ble trolig framført både med og uten instrumenter, og det er mange bilder fra denne tiden som viser sangeren og instrumentet. Notepapirene som er bevart viser bare en melodilinje med tekst. Instrumentene kunne spille bordunstemmer (en konstant tone) eller følge melodilinjen.
Minnesangerene i Tyskland ble en parallell til trubadurene, men i motsetning til trubadurene framførte minnesangerene sangene selv. Temaene i minnesangene var som oftest kjærlighet, men man finner også temaer slik som satiriske eller klagende.
(Kilder: Ekko1 og Wikipedia/minnesang)
Forskjeller mellom Trubadur sang og minnesang: Jeg hørte på Trubadur Bernard de Ventadorn - Can vei la lauzeta og Minnesangene Giraut de Bornelli - Reis Glorios og Neidhart von reuental - Wol dir liebe summerzeit. I Trubadur sangen var det ingen instrumenter, bare sang. Sangen var lystig, men det var vanskelig å høre om det var noen spesielle følelser involvert, f.eks. om kjærlighet. Minnesangene var instrumental, spilt med strenginstrumenter. Musikken hørtes mer lidenskapelig ut og ikke fullt så lystig som Trubadur
Hildegard von Bingen
sangen. Minnesangene kunne også minne litt om kretisk musikk. Eksempel Olos o kosmos thalassa
Hildegard von Bingen Hildegard von Bingen (1098-1179) var en tysk abbedisse, mystiker og komponist fra denne tiden. Hun var forstander for et stort kloster og komponerte både verdslig og kirkelig musikk. I tillegg til dette var hun en fremragende vitenskapskvinne. Musikken hun komonerte var enstemmig og hadde antagelig sine forbilder både i den gregorianske sangen og i verdslige sanger. Hildegard var en uvanlig mektig kvinne for sin tid, og musikken hennes har funnet betydelig utbredelse de seneste årene. Hun har til og med en egen feiring i den katolske kirke den 17 september.
(Kilder: Ekko1 og Wikipedia/Hildegard von Bingen)
Goliardene
Goliardene var en gruppe geistlige i middelalderen på lærestedene og universitetene i Tyskland, Frankrike, Spania, Italia og England på slutten av 900-tallet til begynnelsen av 1200-tallet. Goliardene var kjent som folk som drev med spillopper og gjorde opptøyer, og var mindre opptatt av poesi og lærdom, men som uttrykket seg gjennom sang og framføringer. Det mest kjente manuskriptet som ble overlevert fra goliardenes diktning heter Carmina Burana
Det har ikke alltid bare vært musikk i kirken. Sang og musikk har alltid vært brukt i forbindelse med fester og hendelser, og hverdagslige gjøremål og arbeidsoppgaver. Verdslig musikk ble ofte fremført av trubadurer, mestersangere og musikanter. I middelalderen skrev riddere i Frankrike og Tyskland både musikk og tekst til verdslige sanger. I Frankrike ble ridderene kalt trbadurer eller truverer, og i Tyskland kaltes de minnesangere. Sangene Trubadurene i Frankrike skrev, var ofte ballader om personer eller spesielle hendelser. Noen handlet om kjærlighet, andre om natur og årstider. Trubadurene framførte ikke sangene sine selv, men overlot dette til omreisende sjonglører som var spesialisert på å underholde og framføre musikk og teater.
Sangene er enstemmige og skrevet ned uten noteverdier, og det er kommet frem til at det var teksten som bestemte rytmen, akkurat som i gregoriansk sang. Forkjellen fra gregoriansk sang, som oftest var prose (uten fast rytme), var tekstene i den verdslige musikken poesi, som hadde faste rytmemønstre. Sangene ble trolig framført både med og uten instrumenter, og det er mange bilder fra denne tiden som viser sangeren og instrumentet. Notepapirene som er bevart viser bare en melodilinje med tekst. Instrumentene kunne spille bordunstemmer (en konstant tone) eller følge melodilinjen.
Minnesangerene i Tyskland ble en parallell til trubadurene, men i motsetning til trubadurene framførte minnesangerene sangene selv. Temaene i minnesangene var som oftest kjærlighet, men man finner også temaer slik som satiriske eller klagende.
(Kilder: Ekko1 og Wikipedia/minnesang)
Forskjeller mellom Trubadur sang og minnesang: Jeg hørte på Trubadur Bernard de Ventadorn - Can vei la lauzeta og Minnesangene Giraut de Bornelli - Reis Glorios og Neidhart von reuental - Wol dir liebe summerzeit. I Trubadur sangen var det ingen instrumenter, bare sang. Sangen var lystig, men det var vanskelig å høre om det var noen spesielle følelser involvert, f.eks. om kjærlighet. Minnesangene var instrumental, spilt med strenginstrumenter. Musikken hørtes mer lidenskapelig ut og ikke fullt så lystig som Trubadur
Hildegard von Bingen
Hildegard von Bingen (1098-1179) var en tysk abbedisse, mystiker og komponist fra denne tiden. Hun var forstander for et stort kloster og komponerte både verdslig og kirkelig musikk. I tillegg til dette var hun en fremragende vitenskapskvinne. Musikken hun komonerte var enstemmig og hadde antagelig sine forbilder både i den gregorianske sangen og i verdslige sanger. Hildegard var en uvanlig mektig kvinne for sin tid, og musikken hennes har funnet betydelig utbredelse de seneste årene. Hun har til og med en egen feiring i den katolske kirke den 17 september.
(Kilder: Ekko1 og Wikipedia/Hildegard von Bingen)
Goliardene
Goliardene var en gruppe geistlige i middelalderen på lærestedene og universitetene i Tyskland, Frankrike, Spania, Italia og England på slutten av 900-tallet til begynnelsen av 1200-tallet. Goliardene var kjent som folk som drev med spillopper og gjorde opptøyer, og var mindre opptatt av poesi og lærdom, men som uttrykket seg gjennom sang og framføringer. Det mest kjente manuskriptet som ble overlevert fra goliardenes diktning heter Carmina Burana